Arbeidsulykke: dette må du som arbeidsgiver gjøre nå

En ansatt har falt fra en stige, fått hånden i en pakkemaskin eller blitt slått av en beboer på sykehjemmet. Sjekklistene under viser hva du som arbeidsgiver må gjøre de første timene, dagene og ukene etterpå. Hvis det var et tilløp der ingen ble skadet, kan du gå rett til siste del.

De første timene

Gi førstehjelp. Ring 113 når det står om liv og helse, ellers legevakten på 116 117.
Stans faren, så ingen andre blir skadet. Stopp maskinen, bryt strømmen eller sperr av området.
Hvis noen er død eller alvorlig skadet, ringer du politiet på 112 og varsler Arbeidstilsynet. Hva som regnes som alvorlig skade og hvordan du varsler står lenger ned.
Hvis politiet er varslet, lar du ulykkesstedet være mest mulig urørt til politiet har sagt om de vil undersøke det. Å hjelpe den skadde og å hindre nye skader går likevel foran.
Ta bilder av stedet, utstyret og eventuelle kjemikaliebeholdere, og skriv ned hvem som så hva, mens folk husker det.
Si fra til verneombudet.
Avtal hvem som holder kontakten med den skadde og de pårørende.

De første dagene

Bekreft varselet til Arbeidstilsynet skriftlig i Altinn, og gi verneombudet en kopi (arbeidsmiljøloven § 5-2).
Send skademelding til Nav.
Meld skaden til selskapet som har yrkesskadeforsikringen.
Registrer skaden i virksomhetens skaderegister.
Finn årsakene sammen med verneombudet, og bestem tiltak med ansvarlig og frist.
Snakk med den skadde og med kollegene som var til stede.

De neste ukene

Hvis den skadde er helt eller delvis borte fra jobb, lager dere en oppfølgingsplan sammen senest når fraværet har vart i fire uker (arbeidsmiljøloven § 4-6).
Hvis den skadde er helt borte fra jobb, kaller du inn til dialogmøte senest innen sju uker (§ 4-6).
Legg saken fram for arbeidsmiljøutvalget, hvis dere har ett.
Sjekk at tiltakene er gjennomført, og at de virker.

Når skal Arbeidstilsynet og politiet varsles?

Når en arbeidstaker «omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke», skal arbeidsgiveren «straks og på hurtigste måte» varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet (arbeidsmiljøloven § 5-2).

Arbeidstilsynet regner fysiske og psykiske skader som alvorlige når de kan være livstruende eller føre til varig eller lang tids arbeidsudyktighet. Dette er noen av eksemplene på Arbeidstilsynets liste:

hodeskade eller hjernerystelse med tap av bevissthet
skjelettskade, unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær
indre skader på organer
amputasjon eller tap av kroppsdel
forgiftning med fare for varige helseskader
forbrenning, frostskade, etseskade eller nedkjøling
skade som krever sykehusbehandling utover enklere poliklinisk behandling

Listen er ikke fullstendig. Hvis det er uklart hvor alvorlig skaden er, ber Arbeidstilsynet deg likevel varsle når ulykken kan gi fare for liv og helse senere, for eksempel etter strømulykker, fall fra høyde, klemulykker og når noen har vært utsatt for gass eller farlige kjemikalier.

Vold og trusler som kan knyttes til jobben og fører til alvorlig fysisk eller psykisk skade skal også varsles når det skjer utenfor arbeidsplassen eller arbeidstiden, for eksempel når en saksbehandler i kommunen blir truet hjemme. Ulykker på vei til eller fra jobb, eller på julebordet, skal ikke varsles. Hvis du er usikker, kan du kontakte Arbeidstilsynet og spørre.

Slik varsler du

Varsle Arbeidstilsynet på telefon først. Nummeret står på Arbeidstilsynets side om å melde ulykker. Dødsulykker skal alltid varsles på telefon. Ha dette klart før du ringer:

hvor ulykken skjedde, med så nøyaktig adresse som mulig
når den skjedde
navn, rolle og telefonnummer til deg og andre kontaktpersoner
hva som skjedde, og hvor alvorlige personskadene er
hvilken virksomhet de skadde er ansatt i, og hvilke andre virksomheter som er på stedet.

Etter samtalen bekrefter du varselet i Altinn-skjemaet «Varsel om arbeidsulykke med alvorlig personskade eller dødsfall». Hvis du ikke får ringt med en gang, sender du skjemaet så snart du kan. Legg gjerne ved bildene fra stedet og den interne avviksmeldingen, men ikke bilder av de skadde.

For å sende skjemaet på vegne av virksomheten trenger du fullmakt i Altinn, enten tilgangspakken «Ulykke» eller skjemaet som enkelttjeneste. Ordne tilgangen før dere trenger den. Hvis du ikke har den, kan du sende skjemaet som privatperson og fylle inn opplysningene om arbeidsgiveren selv.

Hver arbeidsgiver varsler for sine egne ansatte. Hvis ansatte hos en underentreprenør blir skadet på byggeplassen, er det deres arbeidsgiver som sender skjemaet for dem. Strømulykker skal også varsles til DSB (forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg § 8). Ulykker til sjøs varsles til Sjøfartsdirektoratet, luftfartsulykker til Luftfartstilsynet og ulykker på petroleumsanlegg til Havindustritilsynet.

Skademelding til Nav

Folketrygdloven § 13-14 krever at arbeidsgiveren «snarest» sender elektronisk skademelding til Nav når en ansatt får en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Plikten gjelder også skader som ikke er så alvorlige at de må varsles til Arbeidstilsynet. Det er Nav som vurderer om det er en yrkesskade, så send meldingen hvis du er i tvil.

Skaden må være meldt innen ett år etter ulykken for at den skadde skal ha rett til yrkesskadedekning. Nav kan gjøre unntak, men som hovedregel ikke hvis skaden har grodd uten varige mén når meldingen kommer.

Fra 1. januar 2026 må arbeidsgivere bruke digital skademelding. Du melder på nav.no med BankID og Altinn-tilgangen «Skademelding til Nav ved arbeidsulykke eller yrkessykdom», eller fra et internt system som er koblet til Navs API. Den ansatte får en kopi i sin digitale postkasse på nav.no. Hvis arbeidsgiveren ikke melder, kan den skadde melde selv.

Yrkesskadeforsikringen

Alle arbeidsgivere skal ha yrkesskadeforsikring. Den gir rett til erstatning uansett om noen har skyld i skaden eller ikke (yrkesskadeforsikringsloven § 3). Staten er unntatt, og statsansatte har yrkesskadedekning i Statens pensjonskasse. Kommuner og fylkeskommuner kan få lov til å stå utenfor ordningen, og da krever den skadde erstatningen direkte fra arbeidsgiveren.

Forsikringen gjelder direkte for den skadde (§ 5), så det er den skadde som setter fram kravet. Meld skaden slik forsikringsavtalen beskriver, og gi den skadde navnet på forsikringsselskapet og polisenummeret. Arbeidstilsynet råder den skadde til å sette fram kravet så snart som mulig, fordi foreldelsesfristene er korte. Det trenger ikke å være avklart først om skaden skyldes arbeidet.

Registrer skaden

Arbeidsgiveren skal registrere alle personskader som oppstår under arbeid, og sykdom som antas å skyldes arbeidet (arbeidsmiljøloven § 5-1). Det gjelder også skader som ikke gir sykefravær, for eksempel et kutt fra en kartongkniv på lageret i en butikk. Ifølge Arbeidstilsynet må hver registrering inneholde dette for at registeret skal være til nytte:

når skaden skjedde
hvilket arbeid som ble utført
hendelsesforløpet
antatte årsaker
en beskrivelse av skaden.

Registeret kan ikke inneholde personlige medisinske opplysninger uten at den det gjelder har samtykket, og arbeidsgiveren har taushetsplikt om personlige forhold som står i det. Arbeidstilsynet, verneombudet, bedriftshelsetjenesten og arbeidsmiljøutvalget skal ha tilgang til registeret.

Finn årsaken sammen med verneombudet

Arbeidstilsynet foreslår at du spør «Hvordan kunne dette skje?», og at du stiller det samme spørsmålet om hvert svar. Målet er å finne svakheter i hvordan arbeidet er organisert, ikke å konkludere med at den skadde gjorde en feil. Flere metoder, med eksempler, står i Rotårsaksanalyse: slik kommer dere forbi «menneskelig svikt». Hvordan du velger tiltak som virker står i Slik følger du opp avvik som leder. Hvis ulykken viser en fare dere ikke hadde vurdert, må dere oppdatere risikovurderingen og gjøre en sikker jobbanalyse neste gang samme type jobb skal gjøres.

Verneombudet skal få vite om alle arbeidsulykker og tilløp til ulykker i sitt område, passe på at varselet etter § 5-2 blir sendt, og tas med på råd når tiltak planlegges (arbeidsmiljøloven § 6-2). Arbeidsmiljøutvalget skal gå gjennom alle rapporter om arbeidsulykker og tilløp, prøve å finne årsaken og se til at arbeidsgiveren setter inn tiltak så det ikke skjer igjen (§ 7-2). Hvilke virksomheter som må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg står i artiklene om verneombud og AMU. Hvis Arbeidstilsynet gir pålegg etter ulykken, kan du lese hvordan dere svarer på og lukker et pålegg.

Følg opp den skadde

Spør den skadde hva som trengs, også mens sykmeldingen varer. Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at den skadde kan beholde eller få et passende arbeid, helst det vanlige arbeidet med tilpassede oppgaver, arbeidstid eller utstyr (arbeidsmiljøloven § 4-6). Oppfølgingsplanen skal vurdere arbeidsoppgavene og arbeidsevnen, beskrive tiltak og videre oppfølging, og sendes til sykmelderen. Det er ikke plikt til oppfølgingsplan og dialogmøte når det åpenbart er unødvendig.

Kolleger som så ulykken eller hjalp til kan også trenge oppfølging, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten hvis dere har en.

Når ingen ble skadet

Et tilløp til ulykke, for eksempel en gassflaske som velter på verkstedet uten å treffe noen, skal ikke varsles til Arbeidstilsynet eller meldes til Nav. Unntaket er alvorlige faresituasjoner ved bergarbeid (forskrift om utførelse av arbeid § 27-4). Verneombudet skal likevel få vite om tilløpet, og et eventuelt arbeidsmiljøutvalg skal gå gjennom det. Registrer tilløpet som et avvik, og finn årsaken på samme måte som etter en skade.